a) Kartlegging
Kartlegging kan forstås på to måter. I snever forstand kan det bety å benytte en test der det forventes ett svar som er rett. I vid forstand betyr det en dynamisk tilnærming med samspill, interaksjon og dialog. TRAS er tenkt inn i en vid forstand og skal benyttes som et observasjonsskjema i naturlige hverdagssituasjoner. Dette er for å fange opp det naturlige språket og samspillet.
Se filmen/forelesningen: Observasjon og kartlegging:
Før dere går videre ønsker vi at dere leser igjennom artikkel om TRAS fra lesesenteret og har TRAS-håndboka, og gjerne/eventuelt “Tiltak til TRAS” tilgjengelig.
https://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/dette-er-tras-article84470-12719.html
Gruppeoppgave: Observasjon av språk i lek
Leken er sentral i barns språkhverdag. Når barn er aktivt i lek og får brukt språket i meningsfylte settinger danner det et godt grunnlag for at de skal kunne utvikle et godt språk.
Se filmen – Med blikk for språk:
Tekstversjon av filmen: https://sprakloyper.uis.no/getfile.php/13308779/SL/Barnehage/
Utskriftsvedlegg_Med_blikk_for_spraak.pdf
Refleksjonsoppgave:
Barns lek kan være et vindu for de voksne inn til barnets språk. I den første delen av filmen ser vi barn som leker ute. For å få observasjoner av barnets språk, må den voksne lytte med øynene. Hva innebærer det å lytte med øynene?
b) Observasjon – med utgangspunkt i TRAS-skjema
For å benytte de ulike språkområdene i daglig observasjon er det viktig å ha oversikt over dem. Det er pedagogen som har ansvar for å fylle ut skjemaet, men det er viktig at alle på avdeling deltar i den daglige observasjonen. Det forutsetter at alle har lest TRAS-håndboka og at dere har en felles forståelse av hva som menes med de ulike spørsmålene.
Observasjon påvirkes av det vi ønsker å se etter. Et eksempel kan være «Forstår barnet preposisjoner? (Eks: sett bilen bak hesten. Legg boken på bordet.)» Her kan vi lett bli litt opphengt i eksemplene «bak» og «på». Vi risikerer å gå i den «snevre fella» og spør barnet om eksemplene. Dette kan fort bli en unaturlig situasjon og barnet blir usikker på hva vi forventer av svar. Utfordringen til oss voksne er å finne situasjoner i hverdagen hvor vi kan observere at barnet kan preposisjoner. Ser vi etter hva barnet kan innenfor ett område, vil vi oppdage mye kunnskap og kompetanse hos barnet. Ser vi etter ett bestemt uttrykk (eller «feil») er det ofte bare dette vi ser eller ikke ser.
Refleksjonsoppgave:
Under er det tre linker til ulike situasjoner med barn. Bestem deg for et fokusområde fra TRAS og se på filmene. For eksempel rød -språkforståelse på episoden «Kan selv, kopper og kar». Hva kan du fylle ut i TRAS-skjema til barnet etter observasjonen?
Velg deretter et annet område og se filmen på nytt. Oppdaget du noe nytt?
NRK Super – 3 venner NRK Super – Kan selv NRK Super – Kan selv nr. 2
Blikk for språket når atferden tar oppmerksomheten
Se gjerne første del av filmen på nytt:
Legg merke til Frida. Hun deltar i lek i korte perioder med andre barn, men er ikke en del av samspillet. Observasjoner viser at hun blir tatt kontakt med og tar kontakt med andre barn, det er mye knall og fall rundt Frida og hun kan oppleves som litt pøblete og en urokråke.
Refleksjonsoppgave:
Hvordan kan personalet bidra til å gi Frida «et lite puff» og utvikling i riktig retning basert på bruken av TRAS?
