Nettverk av barnehager og skoler i Vest-Finnmark
Det er nå etablert nettverk av alle barnehager og skoler i Vest-Finnmark. Styret i RSK Vest-Finnmark har valgt å ha minimal geografisk spredning på nettverkene, fordi dette vil gjøre samarbeidet bedre rustet for jevnlige samlinger. Dette vil også være i tråd med smittevernreglene knyttet til koronasituasjonen.
RSK Vest-Finnmark har nå undertegnet ny partnerskapsavtale med Universitetet i Tromsø (UiT). UiT vil utarbeide konkretiseringsplaner rettet mot hvert enkelt nettverk basert på de lokale behovene for kompetanseutvikling.
Målsettingen med ordningene er å styrke kunnskap og kompetanse i oppvekstsektoren i Vest-Finnmark og bidra til et likeverdig tilbud som fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge. Sektormålene for barnehage og skole[1], vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet, utgjør rammen for innholdet i kompetanseutviklingen. Målet er at kompetansen skal utvikles blant kollegiet på den enkelte virksomhet, basert på lokale behov. Denne barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingen gjennomføres med med støtte fra Universitetet i Tromsø (UiT), i det såkalte toveisløpet.
Kompetanseutviklingen gjennom ordningene vil gjelde barnehager, skoler og etter hvert også det tverrfaglige støttesystemet i kommunene Måsøy, Loppa, Hasvik, Nordkapp, Hammerfest og Alta.
Aktivitetene vil knyttes til følgende:
– Kartlegging og vurdering av kompetansebehov.
– Utvikling og planlegging av kompetanseutviklingstiltak – utarbeide konkretiseringsplaner i samarbeid med UiT.
– Gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak.
I Vest-Finnmark er alle barnehager og skoler delt inn i nettverk. Dette er gjort for å forenkle samarbeidet og gjøre kompetanseutviklingen (rekomp, dekomp og kompetanseløftet) håndterlig for både barnehager, skoler og støttesystemet, men også for eiere, utviklingspartner UiT og RSK Vest-Finnmark.
Se oversikt over nettverk av skoler og barnehager i Vest-Finnmark
Det er helt nødvendig å utvikle langsiktige kompetanseutviklingsplaner, både for å kunne prioritere og for å se planen i sammenheng med kommunenes samlede kompetansestrategier/kommunens planarbeid. Dette vil også danne grunnlaget for konkretiseringsplaner utarbeidet i samarbeid med UiT. Dette vil være en forutsetning for et langsiktig og et godt samarbeid og partnerskap med UH-sektoren. En ny plan bør utarbeides hvert 4. år, og må baseres på de behov den enkelte kommune har i sine barnehager, skoler og i sine støttesystemer.
For 2022-2026 er det valgt satsingsområder for både barnehagenettverkene og skolenettverkene i regionen. Du finner følgende informasjon i lenket dokument:
- Rekomp og dekomp
- Særskilt om kompetanseløftet spesialpedagogikk og inkluderende praksis
- Kontaktpersoner UiT og RSK Vest-Finnmark
- Forslag til verktøy til bruk i barnehagene og skolene
Det vises til oversikt over fordelingen av fagpersoner som UiT har fordelt til nettverkene i Vest-Finnmark. Det er viktig at barnehage- og skoleeier og nettverksleder tar kontakt med fagpersonene ved UiT i forhold til å legge plan for samarbeid og utvikling framover.
Barnehage – rekomp kontaktpersoner UiT og nettverk Vest-Finnmark
Skole – dekomp kontaktpersoner UiT og nettverk Vest-Finnmark
Ideer for barnehage og skole
Det finnes mange ulike metoder for lærende møter og samlinger i barnehage og skole. Lærende samlinger er et godt utgangspunkt når dere jobber med utvikling av praksis og kultur i barnehage og skole. Det kan være vanskelig å utvikle arbeidsformer som engasjerer og involverer ansatte i kvalitetsarbeidet. Derfor er det viktig at ledere/nettverksledere bruker metoder som skaper engasjement og kreativitet.
Nettverk handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å forbedre praksis. For å understreke at hensikten er læring og god praksisendring over tid, brukes begrepet «lærende nettverk». Barnehagelæreres og skolelæreres profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på egen virksomhet, og fellesskapet mellom lærere styrkes ytterligere når de kan delta sammen med lærere fra andre barnehager og skoler. Det viktigste er ikke nettverksstrukturene i seg selv, men måten man jobber på i nettverk. Nettverkene skal være arenaer for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete eksempler fra praksis og støttes opp av relevant teori og forskning.
Under ser dere noen eksempler på både refleksjons, inspirasjons, aksjons, delings og evalueringsmetoder som kan være til inspirasjon:
Ulike metoder-verktøy for barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling RSK 2021
[1] Rammeplan for barnehagen (udir.no) Læreplanverket (udir.no)
Ulike metoder-verktøy for barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling RSK 2021.docx
Andre ordninger:
Nasjonale (og kommunale) satsinger
Omhandler ulike spesifikke satsinger slik som språkløyper, realfagsstrategien, kompetanse for kvalitet, digital kompetanse, veilederkorps m.m.
Se satsingene her.
Videreutdanning for lærere, skoleledere og barnehageansatte
Oppfølgingsordningen
Kommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen, får tilbud om statlig støtte og veiledning gjennom oppfølgingsordningen.
Oppfølgingsordningen er en ordning for kommuner som over tid ikke oppnår tilfredsstillende resultater på sentrale områder i opplæringen. Gjennom ordningen får disse kommunene tilbud om statlig støtte og veiledning for en periode på 3 år.
Kommuner med særskilt behov for støtte til sitt utviklingsarbeid identifiseres ved bruk av et indikatorsett. Indikatorer for sentrale områder innen læringsmiljø og læringsutbytte danner utgangspunkt for en nedre grense for kvalitet.
Innsatsperioden i oppfølgingsordningen består av to faser:
- Forfasen. Kommunene skal med bistand av eksterne veiledere og fylkesmannsembetene legge til rette for å bistå kommunene i å analysere egne data og danne seg et utfordringsbilde. I tillegg skal de planlegge tiltak, finne kompetansemiljø og planlegge og forankre utviklingsarbeid som skal gjennomføres i neste fase. Forfasen strekker seg over 1 år.
- Gjennomføringsfasen. I denne fasen gjennomfører kommunene sine tiltak. Dette kan være i samarbeid med veilederkorps i regi av Udir eller andre kompetansemiljøer som kan bistå i arbeidet med å utvikle kvaliteten på skoleeierskapet og kvaliteten i skolene i de aktuelle kommunene. Gjennomføringsfasen varer i 2 år.
Innovasjonsordningen
FINNUT finansierer forskning og innovasjon for hele utdanningssektoren, fra barnehage og skole til høyere utdanning og voksenopplæring. Kunnskapsgrunnlaget skal være til nytte for politikkutforming, forvaltning og praksisfeltet. Les mer på Forskningsrådets nettside.