Støttemateriell
Motiverende samtale (MI)
Materiellet på denne siden er etablert etter deltakelse på kurs i regi av Korus.
Motiverende samtale (MI) er en samtalemetode for deg som jobber med mennesker som trenger hjelp og motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt. Å endre seg er krevende. Motivasjonen kan svikte, vi kan oppleve motstridende tanker, følelser og ofte motstand.
I en Motiverende samtale er målet å styrke en persons motivasjon og muligheter til å gjøre gode valg knyttet til egen atferd. Vi møter mennesker på en respektfull, ikke-dømmende måte, jobber med å lytte for å forstå, og å bygge en trygg relasjon.
Metoden trekkes frem i flere nasjonale veiledere og retningslinjer, og tar utgangspunkt i grunnleggende holdningssett, kommunikasjonsferdigheter, prosesser og strategier.
Den kan brukes i de fleste situasjoner der den du jobber med står ovenfor endringsprosesser og dilemmaer knyttet til levevaner.
Kommunikasjonsferdighetene:
Det er fire kommunikasjonsferdigheter i MI:
Spørsmål
Refleksjoner
Bekreftelser
Oppsummeringer
Kommunikasjonsferdighetene og holdningssettet i MI henger tett sammen og støtter opp om hverandre. Ved å bruke disse som utgangspunkt bidrar vi til å etablere en nysgjerrig, samarbeidende og empatisk lyttende stil. Å utforske motivasjon for endring er en kjerneoppgave i MI. Oppmerksomheten rettes mot personens forståelse av seg selv, sine problemer og muligheter for å endre adferd.
Åpne spørsmål
I en MI samtale ønsker vi å ha en utforskende og ikke dømmende stil. De åpne spørsmålene bidrar til dette. Åpne spørsmål har ikke et gitt svar, men inviterer til at personen utdyper sine opplevelser, tanker og synspunkter.
Ved å bruke åpne spørsmål, bidrar vi til dialog og støtter opp under viktige holdninger som autonomi, likeverd, samarbeid og empowerment.
Åpne spørsmål innledes med spørreord som «Hva», «Hvordan», og «På hvilken måte».
Eksempel på åpent spørsmål
– Hvis du skulle foreta en endring, hva ville du i så fall gjøre?
Lukkede spørsmål
I noen situasjoner har vi behov for raske avklaringer og inviterer ikke i like stor grad til dialog. Da trenger vi de lukkede spørsmålene. Lukkede spørsmål kan gi mer avgrensede svarmuligheter som ja, nei og vet ikke.
De starter som regel med verb:
- Har du?
- Vil du?
- Skal du?
Noen lukkede spørsmål kan gi gode svar og bidra til videre dialog.
– Kan du si litt mer om….?
I MI ber vi ofte om lov til å gi informasjon eller råd. Et lukket spørsmål som vil bidra til autonomi og samarbeid kan være:
«Er det greit at jeg gir deg litt mer informasjon om….?»
Refleksjoner
I en MI-samtale ønsker vi at det brukes flere refleksjoner enn spørsmål. Refleksjoner betyr at hjelperen gir tilbake, eller speiler tilbake. Vi viser hva vi har hørt og oppfattet av det personen har sagt eller gitt uttrykk for. Det er en måte å gi respons på uten å stille spørsmål og avbryte pasientens tankerekke.
Denne kommunikasjonsferdigheten viser empati, og vil ofte stimulere den vi snakker med til å snakke videre. Hjelper kan styre samtalen ved å reflektere endringssnakk og dermed forsterke personens motivasjon. Vi inviterer personen til å utvide egne perspektiver og begge parter oppnår en dypere forståelse av situasjonen.
De finnes tre typer refleksjoner: enkle, komplekse og dobbeltsidige refleksjoner.
Enkel refleksjon
Vi kan speile tilbake eksakt det personen sier, eller bruke andre ord med samme betydning (synonym). Begge disse nivåene kalles for enkel refleksjon.
Person/klient: «Jeg er ikke bekymret for barna mine»
Rådgiver: «Du er ikke bekymret» (gjentagelse)
Rådgiver: «Du er ikke urolig for barna» (omformulering)
Kompleks refleksjon
Komplekse refleksjoner kan gjenspeile den underliggende meningen eller følelsen i det personen sier. Vi gjør en faglig tolkning og gjengir med egne ord.
Ved å bruke refleksjoner hjelper vi personen til å utdype sin opplevelse og forståelse av seg selv, sin situasjon og sine handlinger. Dette gir det ofte ny innsikt. En hjelper som bruker komplekse refleksjoner, oppleves gjerne mer empatisk, og refleksjoner bidrar til å bygge en god relasjon mellom hjelper og personen.
Person: «Jeg er ikke bekymret for barna mine»
Rådgiver: «Du er bevisst på at barna skal se deg beruset»
Dobbeltsidig refleksjon
Vi kan møte ambivalente ytringer med refleksjoner som gir begge sider av saken oppmerksomhet og gyldighet.
Dobbeltsidige refleksjoner er spesielt nyttig når personen er ambivalent eller tvetydig i sine uttalelser.
I MI brukes «og» eller «samtidig», istedenfor «men» når vi redegjør for to sider av ambivalensen. På denne måten tydeliggjøres de motstridende følelsene.
Når vi gir tilbake begge sider av ambivalens, avslutter rådgiver alltid med det personen har sagt om grunner, ønsker og behov for å gjøre endring, det vi i MI kaller endringssnakk.
Person: «Jeg ønsker å begynne å trene, men jeg er ofte sliten og synes det er godt å slenge meg ned på sofaen etter jobb»
Rådgiver: «Du synes det er godt å slappe av på sofaen etter jobb, samtidig som du ønsker å komme i bedre form»
Bekreftelser
I MI er bekreftelser konkrete og peker på personens styrker, innsatser og egenskaper. Å gi bekreftelser formidler tro, og at personen har gode ressurser og holdninger som er nyttige i endringsprosessen. Dette styrker personens tillit til seg selv og egne ressurser, gir motivasjon og selvfølelse.
Mestringstillitt er en viktig del av en persons motivasjon. Personen kan ha et sterkt ønske om endring, men ha lav tiltro til egen mestring og lav tillitt til å klare å gjennomføre endringen.
Ved å hente frem tidligere mestringsopplevelser, ressurser og egenskaper hos personen, bidrar det til å styrke mestringstilliten. Dette kan igjen øke motivasjonen for å gjøre en endring.
Rådgiver: «Til tross for at det har vært en vanskelig tid, har du møtt til alle timene og jobbet godt» (innsats).
En sterk bekreftelse kan gjerne si noe om hva hjelper ser av personens iboende egenskaper.
Rådgiver: «Du er en veldig ansvarsfull person som har gått på jobb selv om det har vært en tøff periode for deg» (styrke).
Oppsummeringer:
Oppsummeringer er en sammenfatning av to eller flere momenter av det personen har sagt. Det brukes for å vise at rådgiver anstrenger seg for å forstå og slik vise empati.
Oppsummering kan brukes i flere sammenhenger. Det kan være fint å gjøre en oppsummering når man bytter fra et tema til et annet, når man skal starte eller avslutte en samtale, når det er behov for en pause for å finne videre vei i samtalen eller når man ønsker å fremheve noe i det personen har sagt. Hjelper kan også bruke oppsummering til å samle det personen har kommet med av grunner, ønsker og behov for endring, og gi dette tilbake for å styrke personens motivasjon for endring.
Hjelper kan i tillegg velge å oppsummere det personen har snakket om av grunner, ønsker og behov for endring, for å bevisstgjøre personen på dette og forsterke snakke om endring.
Holdningssettet:
MI er basert på et holdningssett som består av fire elementer: samarbeid, aksept, medfølelse og empowerment.
En Motiverende samtale er basert på samarbeid og respekt og tar utgangspunkt i personens perspektiv, styrker og ressurser. Holdningssettet skal speile dette og synliggjøres overfor den vi ønsker å hjelpe. Det betyr at vi må ha en oppriktig nysgjerrighet og et ønske om å forstå personens livsverden og dilemma.
Samarbeid: MI gjøres sammen med den andre. Det er to eksperter som møtes som likeverdige partnere. Det betyr at den som skal hjelpe aktivt innhenter personens synspunkter og tanker gjennom hele samtalen.
Samarbeid vises ved å uttrykke:
- Hva tror du ville fungere for deg?
- Hva ønsker du vi skal jobbe med sammen?
Aksept: Å vise aksept betyr ikke å akseptere destruktive handlinger. Det handler om en dyp aksept for personen. Når et menneske blir akseptert som det er, blir det frigjort og i stand til å endre.
Aksept vises ved å uttrykke:
- at personen har en absolutt verdi og at man har tro på den enkeltes potensiale.
- empati ved å aktivt prøve å forstå den andres perspektiv.
- at hjelper anerkjenner og understreker personens autonomi og rett til selvbestemmelse.
- at hjelper ser og anerkjenner personens styrker og innsats gjennom bekreftelser.
Medfølelse: Å vise medfølelse betyr å møte den andre med vennlighet. Vi skal aktivt fremme den andres trivsel og trygghet, og prioritere den andres behov framfor egne.
Empowerment (egenkraftmobilisering): Handler om å gi personen mulighet til å se sine styrker og ressurser, og derigjennom ha evnen til å handle selvstendig, ta kontroll over eget liv, og representere sine interesser på en ansvarlig måte.
Med holdningssettet som grunnlag, anvendes kommunikasjonsferdighetene spørsmål, bekreftelser, refleksjoner og oppsummeringer på en bevisst og empatisk måte.
Holdningssettet og kommunikasjonsferdighetene er gjennomgående i MI-samtalen. Vi kan si at holdningssettet er melodien og kommunikasjonsferdighetene notene til den som skal utføre MI-samtalen.
Grunnleggende prosesser:
I MI leder hjelperen samtalen gjennom fire grunnleggende prosesser: engasjere, fokusere, fremkalle og planlegge. Her kan du lære mer.
Prosessene i en Motiverende samtale er overlappende og vil vanligvis bevege seg frem og tilbake mellom dem. I dette arbeidet skal hjelper hele tiden møte personen med holdningssettet i MI, bruke de fire kommunikasjonsferdighetene, samt bruke strategier i MI for å drive samtalen mot målet som blir satt.
Prosess 1: Engasjere – «Skal vi gå sammen?»
Prosess 2: Fokusere – «Hvor skal vi gå?»
Prosess 3: Fremkalle – «Hvorfor vil du gå dit?»
Prosess 4: Planlegge – «Hvordan vil du komme dit?»
Strategier:
Underveis i en MI-samtale er det hensiktsmessig å bruke ulike strategier for å lede samtalen i den retningen hjelper og personen har blitt enige om å gå. Her kan du lære mer.
I MI er holdningssettet bakenforliggende i alt vi gjør. Vi bruker de fire kommunikasjonsferdighetene, og vi har strategier vi kan benytte til ulike formål.
Det kan for eksempel være behov for strategier når
- det skal settes fokus i en samtale
- hjelper ønsker å utforske motivasjon
- det er behov for å jobbe med ambivalens
- hjelper vil bevisstgjøre og styrke personens iboende ressurser og verdier
- det er behov for å nedtone vedlikeholdssnakk og bevare en god relasjon.
Veivalg: Agenda
Denne strategien kan være nyttig dersom det er mange tema som er aktuelle med tanke på å hjelpe personen i retning av endring.
Her kan man for eksempel lage et bobleark, der man tegner opp flere sirkler på et ark eller en tavle, eller en meny med oversikt over temaene som kan være relevante.
Personen kan også tilføye tema dersom det er aktuelt. Det bestemmes i fellesskap hvilket tema som skal snakkes om først.
Skalering
Denne strategien er nyttig når hjelper ønsker å utforske motivasjonen for endring. Hjelper utforsker hvor viktig endringen er for personen og for personens mestringstro.
Mestringstro og viktighet er to dimensjoner som ligger til grunn for motivasjon. Ved å bruke skalering får hjelper informasjon om hvilken del av motivasjonen som trenger ekstra fokus i samtalen.
Spørsmål som utforsker viktighet
Rådgiver spør: «På en skala fra 0 til 10, hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen?» Når personen svarer et tall på skalaen, spør hjelper hvorfor personen ikke valgte et lavere tall. Hvis svaret er 5, kan hjelper spørre: «Hva gjør at du svarer 5 og ikke 3?» Ved å stille spørsmålene på denne måten, vil personen respondere med endringssnakk fremfor vedlikeholdssnakk.
Spørsmål som utforsker mestringstro
Når hjelper ønsker å utforske mestringstro, kan spørsmålene utformes på en tilsvarende måte. Hjelper kan for eksempel spørre: «På en skala fra 0 til 10, hvor stor tro har du på at du klarer å gjennomføre denne endringen?» Deretter følger man opp med å spørre om årsaken til at personen ikke svarte med et lavere tall.
Et lavt tall på skalaen
Dersom personen oppgir et veldig lavt tall på skalaen, for eksempel 0 eller 1, kan hjelper stille følgende spørsmål: «Hva skal til for at du vil kunne svare et høyere tall?» Ved å spørre på denne måten, vil personen mest sannsynlig respondere med endringssnakk.
«HUSKELAPP»
